Bussene i Guatemala er både fascinerende og skremmende. De blir ofte kalt Chicken Buses – fordi de sies å alltid ha med seg en levende kylling eller fem – noe som sannsynligvis ikke stemmer i våre dager. Men de representerer den rimeligste, og sannsynligvis farligste, måten å komme seg rundt på i Guatemala.
Opprinnelig kjørte de skolebarn i USA, men i det øyeblikket de utrangeres der, kommer oppkjøpere og tar dem med seg, som oftest delt opp, med seter for seg og buss og motor for seg. Dette sies å være billigst med hensyn til skattlegging. Vel ankommet Guatemala, skrus de sammen igjen. Og har eierne (ofte en eier og en assistent per buss) økonomi til det, begynner stylingen umiddelbart. På busstasjonen i Antigua kan man se busser i alle stadier, fra de ensfargede, gule og kjedelige US-School-buses, til busser med fyrverkeri av dekor, og med madonnafigurer og Che på plass minst ett sted.
Her er det det private initiativet som gjelder. Det finnes ingen felles ruteplan, og den tekniske kvaliteten varierer fra buss til buss. Sjåføren, som ofte er eieren, har alltid med seg en assistent som henger ut av døren foran og roper ut bestemmelsesstedet – GUATE! GUATE! Det er også han som tar seg av betalingen, og som kanskje er den som er mest utsatt de gangene bussene må gjennom de områdene i landet der mafia og karteller har full kontroll.
Men dette er fattigfolks framkomstmiddel. Bussene er som oftest fulle, og bremsene holder vanligvis, selv om sjåførene er beryktet for å kjøre en del fortere enn veinettet egentlig tåler. Og jo nærmere man kommer busstasjonene, jo tyngre blir diesel-lukten.
Bildene er tatt ved busstasjonen eller gatelangs i Antigua, Guatemala.